Nordmenn som er på tur i eget land, ønsker å være aktive, få med seg kulturelle begivenheter og spise god mat, ifølge ekspertene.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere.

Den norske kirke har i snart 60 år levd med to legitime standpunkter i spørsmålet om det er rett å ordinere kvinner til prester og biskoper. Kirken har ønsket å ta vare på kvinnelige prester og deres kall og samtidig bevare i tjenesten prester som stod fast på kirkens tradisjonelle lære. Ønsket om romslighet og samhold har vært sterkere enn smerten over splittelsen. Den siste tidens debatt i Vårt Land og uttalelser fra sentrale aktører i kirkens maktapparat gir signaler om at romsligheten nå er forbi. Det har aldri vært lettere å være kvinnelig prest enn det er nå. Hva er så grunnen til at kirken nå vil kvitte seg meg og mine meningsfeller? Er det fordi man regner med at vi som står for dette har blitt så få at kirken nå kan klare seg uten oss?

Kirkerådet vedtok i juni revidert Plan for diakoni i Den norske kirke (KR 39/20). Dette vedtaket hadde Kirkerådet ikke myndighet til å fatte. Det er Kirkemøtet som etter kirkeloven § 24 bokstav b har myndighet til å fastsette «Retningsgivende planer og programmer». Rådet har derfor fremmet en sak for Kirkemøtet i oktober (KM 18/20) hvor rådet ber om en tilbakevirkende delegasjon til å fatte vedtaket i juni.

I løpet av høsten vil det i Stortinget stemmes over en proposisjon om Strafferettslig diskrimineringsvern (Prop. 66 L). I denne proposisjonen er det en del bestemmelser som bringer inn et tydelig subjektivt element i straffeloven. Det gjelder spesielt straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Foruten de allerede skrikende problemene med § 185, som at en hatytring aldri har blitt objektivt formulert, er det mange problemer med disse endringsforslagene.

Det var Kirkerådet som opprettet KIFO i 1993. Kirkerådets rolle overfor KIFO er langt mer enn å yte et tilskudd til en prioritert ekstern part. Kirkerådets saksdokument gjør det også nødvendig å samtale om forholdet mellom forskning, virksomhetsstyring og strategiutvikling.

12. august skriver domprost i Tromsø, Stig Lægdene, et innlegg på Verdidebatt som også stod på trykk i papiravisen. Han tar til orde for at menn som ikke anerkjenner kvinners prestetjeneste bør nektes ordinasjon og ansettelse i Den norske kirke. Spørsmålet han stiller er hvilken arbeidsplass som ville ansatt noen som er "i mot kvinner". Han fremmer også påstanden at å vegre seg for nattverd med kvinnelige kolleger er skisma i henhold til CA VII og VIII. Med disse utsagnene viser Lægdene at han har store problemer med å forstå sine motstanderes standpunkter.

Unge mennesker er fullverdige samfunnsborgere og må gis muligheter til å bli hørt og delta på lik linje som voksne. NOU 2019:26 - Rusreform fra straff til hjelp berører barn og unge i stor grad. Derfor mener vi utvalget kunne ha innhentet barn og unges synspunkter i større grad enn det de har gjort.

Noen politikere tror at de må begrense kvinnens rett til å vite, for at de ikke skal ta feil valg. Men et valg om egne barn skal ikke staten ta, det privilegiet må ligge hos familien og kvinnen selv.

8. mai 1945 slapp en stor mengde prester og andre kristenledere ut fra fangenskapet på Grini. I flere år hadde de knyttet nære kontakter med hverandre – og med de som skulle lede det nye Norge.